Pakkeforløp « Oppfølging etter rusmiddeloverdose» Prehospital del

«En person som har hatt en overdose, må betraktes som en person i alvorlig krise og få nødvendig bistand. Dette vil kunne forebygge seinere overdoser. Ikke-dødelige overdoser kan medføre alvorlige helseskader. En person som har overlevd en overdose, synes å være særlig utsatt for en dødelig overdose senere. I oppdraget om ny overdosestrategi bes det om særlig fokus på legevaktens og ambulansetjenestens rolle. Prehospitale tjenester har alltid hatt en viktig rolle i det overdoseforebyggende arbeidet. Det gjelder både livredding gjennom ambulansetjenesten og oppfølging i de kritiske timene etter at en person er vekket til live etter overdose.  ……. Erfaringene fra pilotkommuneprosjektet i forrige strategiperiode viser at samarbeidet mellom AMK/ambulansetjeneste og kommunal oppfølging varierer sterkt og at det har vært vanskelig å etablere en enhetlig standard på samarbeid mellom AMK/ambulansetjeneste og kommunen etter ikke-dødelig overdose.    «  utdrag fra NASJONAL OVERDOSESTRATEGI 2019-2022- Helsedirektoratet.

 

AMK og legevaktene har en rolle i å identifiserer gjentakende overdoser på kort tid som ett ledd for å forebygge betydelig forringelse av helse eller dødsfall hos pasienter etter en overdose.

 

Noen av forslagene for pakkeforløpet prehospital del som ligger til høring:

  1. Medisinsk nødnummer 113 og legevaktsentralen 116 117 mottar den første henvendelsen om mulig overdose. De må være kjent med overdosetiltak, eksempelvis nalokson nesespray, og de må kunne veilede hvordan den brukes i akutte situasjoner.
  2. Før pasienter kan ferdigbehandles av prehospitalt personell, må AMK kontaktes for å få informasjon fra lokalt Akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) og kjernejournal/kriseplan. Opplysninger derfra, som identifisering av repeterte overdoser, kan være avgjørende for videre undersøkelse, behandling og informasjonsflyt også i akuttsituasjonen.
  3. Overdosepasienter bør ikke forlates på hendelsesstedet og aldri uten at de har fått tilbud om observasjon og oppfølging. Oppfølgingstilbudet kan være i somatikk, psykisk helsevern, TSB og/eller kommunen. Observasjon bør vare i minst to timer.
  4. Ambulansepersonell må ha mulighet for direkte kontakt med vakthavende lege i TSB i sitt helseforetak for å vurdere om undersøkelse og eventuell behandling i rusakuttmottak/TSB er nødvendig. Konferering mellom ambulansepersonell og vakthavende lege er ikke avhengig av samtykke.
  5. For pasienter som ikke ønsker transport til videre oppfølging, må helsepersonell ha kjennskap til og kunne informere om lokale oppfølgingstilbud i somatikk, psykisk helsevern, TSB, kommunen og/eller hos fastlegen. Målet er å sikre at informasjonen om overdose bidrar til at tiltak iverksettes for å forebygge og redusere skade.
  6. Utover øyeblikkelig hjelp-konferering må informasjonsflyt innad i helseforetakene og med oppholdskommunen være beskrevet lokalt. Målet er styrket oppfølging og forebygging av nye overdoser. Prehospitalt personell må kunne gjøre rede for til hvem (samarbeidene personell og kommunen), hvordan og hvorfor melding om overdose skal sendes. Dette blir som en epikrise (kort redegjørelse av tilstand) fra ambulansetjenesten. Pasienten kan si nei til at en slik melding sendes, eller begrense antall mottakere eller meldingens innhold. Der hvor helsepersonell mener at informasjonsdelingen er påtrengende nødvendig for å avverge akutt betydelig helsetap, kan man se bort fra krav om samtykke etter helsepersonelloven § 7, for eksempel ved repeterte overdoser og fare for gjentagelse.
  7. Ambulansetjenestenes lokale prosedyrer og tiltakskort må være i tråd med pakkeforløp og nasjonale faglige retningslinjer/veiledere, for eksempel avrusningsretningslinjen.

Les hele høringen her, fristen for høringen er 1 november 2020

Tekst: Helene Lund