Oppfølging av førstehjelpere

Vi tilbyr oppfølging av førstehjelpere fra hele landet

RAKOS har startet et helt nytt tilbud til befolkningen der førstehjelpere kan få oppfølging i regi av det offentlige helsevesenet. Ved oppstart var dette et tilbud kun innenfor Helse Stavanger sitt opptaksområde. Nå har vi derimot utvidet og kan følge opp førstehjelpere fra hele landet.


Foto: Svein Lunde, SUS.

Skrevet av:
Anna Moe Øvstebø, prosjektleder for Oppfølging av førstehjelpere.
Conrad Bjørshol, overlege i anestesi og seniorforsker ved RAKOS.

Hva er RAKOS?

RAKOS står for Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest og er tilknyttet Helse Stavanger. Vi arbeider med å utvikle, forene og spre kompetanse for en bedre akuttmedisinsk tjeneste i Helse Vest. RAKOS er det eneste regionale kompetansesenteret for akuttmedisin i Norge. Vi jobber hovedsakelig med temaer direkte relatert til AMK, ambulansetjeneste og luftambulanse, men er involvert i mange ulike spennende prosjekter. Vi drifter bl.a. det helt nye tilbudet Oppfølging av førstehjelpere, som startet opp i november 2020. Dette tilbudet er et delprosjekt i den nasjonale dugnaden Sammen redder vi liv og et samarbeid med Helsedirektoratet.

Hva består oppfølgingstilbudet av?

Oppfølgingstilbudet består av samtale med erfarent helsepersonell. Det er et gratis lavterskeltilbud og tilsvarer på mange måter en debriefing slik som helsepersonell selv benytter seg av etter alvorlige hendelser. Vi kan derimot ikke kan gi informasjon om den konkrete hendelsen eller konkrete pasienten. Eventuelle medisinske og tekniske spørsmål fra førstehjelperen blir derfor besvart på et generelt grunnlag. Vi kan likevel berette om pasienten har overlevd eller ikke dersom vi får samtykke fra pasienten eller pasientens pårørende. Hvis det er behov informeres det også om smittetesting. Vi innhenter i tillegg tilbakemeldinger fra førstehjelpen mht. forbedring av de prehospitale tjenestene.

Hva er bakgrunnen for tilbudet?

En studie utført ved Helse Stavanger av Mathiesen og Bjørshol et al. dannet grunnlaget for opprettelsen av dette tilbudet (1). Studien tok for seg personer som hadde utført hjerte- og lungeredning, og viste at en slik hendelse kan prege førstehjelperen i lang tid etterpå. Mange førstehjelpere sliter med skyldfølelse fordi de føler de har gitt utilstrekkelig førstehjelp. For dem som ikke er pårørende er bekymring rundt utfall også en stor belastning. Studien viste videre at førstehjelpere kan oppleve søvnvansker og mareritt, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer. Det å være førstehjelper kan med andre ord være en tøff opplevelse. Når ambulansen har kjørt kan førstehjelperen ofte stå igjen med mange tanker og spørsmål. Tidligere har det ikke vært noe systematisk oppfølgingstilbud i helsevesenet hvor førstehjelpere kan få hjelp til å bearbeide den belastende opplevelsen. Det er dette vi nå gjør noe med.


Foto: Svein Lunde, SUS.

Hvem kan få oppfølging?

Oppfølgingen tilbys personer som har vært til stede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person. Dette vil da ofte være hjertestanshendelser, men kan også være andre alvorlige hendelser eller ulykker som gir bevisstløshet eller død. Førstehjelperen kan være en pårørende, bekjent eller fremmed for pasienten. Både lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere får tilbud om oppfølging.

Ved oppstart var dette et tilbud kun til førstehjelpere innenfor Helse Stavanger sitt opptaksområdet. Nå har vi imidlertid utvidet og kan tilby oppfølging til førstehjelpere fra hele landet. Foreløpig har vi kun lokale kontorer i Stavanger, men for førstehjelpere som bor langt unna kan vi tilby oppfølging via Teams eller telefon. Dette er likevel en midlertidig løsning. Vi ønsker at dette tilbudet skal implementeres ved de andre helseforetakene i landet med tilhørende lokale kontorer.

Hvilke erfaringer har vi gjort oss så langt?

Selv om dette er et relativ nytt tilbud og alle førstehjelpere har sine unike historier og opplevelser, har vi likevel gjort oss noen erfaringer og sett en del fellestrekk.  Sterke sanseinntrykk er blant noe av det som går igjen hos særlig mange førstehjelpere. Det kan være lukter, smaker, lyder, berøring og/eller synsinntrykk fra hendelsen som oppleves som påtrengende i lang tid etterpå. Førstehjelperene kan gjenoppleve hendelsen gjennom disse sanseinntrykkene, noe som er vanlig for mennesker som har opplevd traumer (2). Mange sliter også med skyldfølelse og klandrer seg selv for å ikke ha gitt god nok førstehjelp. Søvnvansker er også noe som har går igjen, samt grubling på medisinske spørsmål. Til tross for at flertallet av førstehjelperene vi har snakket ikke har noen form for helsefaglig bakgrunn, har det vært mange til dels avanserte medisinske spørsmål. Vi har inntrykk av at det kan bety mye å få avklart slike spørsmål, og at det kan gjøre det lettere for førstehjelperen å legge hendelsen bak seg.


Foto: Svein Lunde, SUS.

Flertallet av førstehjelperene vi har snakket med har vært pårørende. Dette er ikke overraskende da 2/3 av alle hjertestans skjer i hjemmet (3). For dem som ikke er pårørende, har bekymring rundt utfall vært et viktig tema. Ellers har det vært stor variasjon i alder på dem som har kontaktet oss, alt fra 17 år til over 70 og alt midt i mellom. Det som har vært særlig interessant, er at tidspunkt fra førstehjelpshendelsen har variert i stor grad. Det har vært førstehjelpere fra helt ferske hendelser til hendelser for over 30 år siden. Selv om dette er foreløpige erfaringer, kan det tyde på at det å være førstehjelper er noe som kan gi store psykiske belastninger som også kan vedvare over lang tid. Dette stemmer også overens med forskningen til Mathiesen og Bjørshol et al (1). Vårt inntrykk er at førstehjelperene setter pris på disse samtalene og at det for mange er tilstrekkelig for å kunne gå videre. Ofte gir vi likevel informasjon om andre aktuelle hjelpetilbud, og det har vært tilfeller der vi har henvist videre til det øvrige behandlingsapparatet i helsevesenet.

Skal det forskes?

Ved samtykke samles det data til forskning fra førstehjelpere som benytter seg av tilbudet. Forskningen vil prøve å avdekke hvor stort behov det er for dette tilbudet og hvilken effekt tilbudet har på førstehjelperen.

Lyst å vite mer?

Nettside med informasjon til førstehjelpere: Førstehjelpere – Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

Kortfattet prosjektbeskrivelse for helsepersonell: Oppfølging førstehjelpere – Helse Stavanger (helse-stavanger.no)

For mer informasjon om prosjektet, ta gjerne kontakt med oss:

Anna Moe Øvstebø
Prosjektleder Oppfølging av førstehjelpere, Stavanger universitetssjukehus
Tlf.:986 11 155
E-post: anna.marie.moe.ovstebo@sus.no 

Conrad Bjørshol
Seniorforsker og overlege i anestesi, Stavanger universitetssjukehus
Tlf.: 997 33 818
E-post: conrad.bjorshol@sus.no

Oppfølging av førstehjelpere

Nyetablert tilbud som gis til alle som har vært til stede eller som har gitt førstehjelp til en bevisstløs person. Dette vil ofte være hjertestans-situasjoner, men også alvorlige ulykker og skader.
Lokale kontorer i Stavanger, men kan følge opp førstehjelpere fra hele landet.
Oppfølgingstilbudet gis til både lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere.

Tilbudet innbefatter:

·        En samtale om hendelsen sammen med helsepersonell.

·        Informasjon om utfallet til pasienten. Informasjon om utfall vil kun
        meddeles dersom pasient eller pårørende samtykker til det.

·        Informasjon om smittetesting ved behov.

·        Tilbakemelding til helsevesenet.

 Førstehjelpertelefon: 903 66 529.

Ved behov for akutt hjelp ring medisinsk nødtelefon 113.

Hvis det haster litt ring legevakten 116117.

For mer informasjon sjekk ut vår nettside: sus.no/rakos-forstehjelp

TV Vest: Endelig får førstehjelperne hjelp – TV VestAndre relevante nyhetssaker:

Referanseliste

  1. Mathiesen WT, Bjorshol CA, Braut GS, Soreide E. Reactions and coping strategies in lay rescuers who have provided CPR to out-of-hospital cardiac arrest victims: a qualitative study. BMJ Open. 2016;6(5):e010671.
  2. RVTSøst. Enkeltstående traumer 2020 [cited: 02.02.2021]. Available from: https://www.traumebehandling.no/oppdage/gjenopplevelse/.
  3. Tjelmeland I K-JJ, Nilsen JE, et al. Årsrapport for 2019 med plan for forbedringstiltak. In: hjertestansregister N, editor. 2020.