Nytt rundskriv fra HOD om informasjonshåndtering i spesialisthelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kom i april med et rundskriv om informasjonshåndtering i spesialisthelsetjenesten. Der de gjør rede for de viktigste reglene for informasjonshåndtering og tolkningen av disse.

 

HOD påpeker at det har fremkommet ulike oppfatninger knyttet til forståelse og praktisering av reglene om taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet, og de ser behov for å oppklare noe rundt dette. De skriver i forordet at regelverket må forstås slik at det deles tilstrekkelig pasientopplysninger til at det kan ytes gode helsetjenester, samt at det ikke skal være til hinder for teknologisk innovasjon til pasientens beste.

Det fremkommer tydelig fra HOD at de mener at regelverket ikke er til hinder for å gi helsepersonell som skal behandle en pasient, adgang til alle nødvendige helseopplysninger om vedkommende de skal behandle. De påpeker at dette selvsagt må balanseres opp mot pasientens rett til personvern, og at det må sikres god forholdsmessighet mellom de to rettighetene.

Nødvendigheten av adekvate IKT-systemer som tilrettelegger for god og sikker informasjonsdeling påpekes, og det nevnes også som eksempel at man i nødstilfeller må akseptere at det enkelte helsepersonell tyr til usikrede metoder for nødvendig informasjonsdeling, som f.eks. å sende MMS med bilde av et EKG til kardiolog for vurdering i en akuttsituasjon, i mangel av at virksomheten har tilrettelagte system for dette. Virksomhetens ansvar for slik tilrettelegging av systemer for informasjonsdeling omtales også i rundskrivet.

Rollen til EUs personvernforordning presiseres også: Den gjelder som norsk lov fra 20. juli 2018. Sammen med personopplysningsloven og helselovene setter den vilkårene for all behandling av helseopplysninger, og dersom det oppstår usikkerhet rundt fortolkningen av disse, skal jurister i helseforetaket, ev. Helsedirektoratet og Datatilsynet (om personvernforordningen og personopplysningsloven) konsulteres.

I rundskrivet kommenteres spesielt opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring. Der nevnes §29c i Helsepersonelloven, som åpner for innsyn i, eller tilgjengeliggjøring av, taushetsbelagte opplysninger for læring og kvalitetssikring.

Vilkårene som må oppfylles for å kunne gjøre seg kjent med taushetsbelagte opplysninger om en pasient man har deltatt i behandlingskjeden til, er temmelig krevende og forutsetter at det gjøres et stykke arbeid på systemnivå for å tilrettelegge for det enkelte helsepersonells tilgang til opplysningene. HOD skriver at de har igangsatt en evaluering av om §29c i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for læring og kvalitetssikring.

Rundskrivet inneholder også en del om forskning; om anonymisering av data, deling av forskningsdata og publisering av forskningsresultater, samt samtykke fra forskningsdeltakere.

Les hele rundskrivet på: Regjeringen.no