Bli kjent med Tønsbergregionen legevaktsentral

I etterkant av webinar har KoKom holdt innlegg for personalet ved Tønsbergregionen legevakt.
Som motytelse ønsket vi i KoKom bedre innsikt i deres arbeid og utfordringer.
Noen spørsmål ble derfor stilt og svarene kan leses nedenfor.
Bruker dere beslutningsstøtte – ev.  hvilken versjon og format?

Vi bruker Manchester Triage System (MTS), PDF formatet. Sist oppdatert februar 2021

Hva er dere mest fornøyde med ved deres enhet?

Vi har mange sykepleiere med lang erfaring som telefonoperatør og som kjenner interne og lokale rutiner godt. De har og god kunnskap om hvordan besvare henvendelser fra våre samhandlingspartnere.  De er flinke til å dele av sin kunnskap til nyansatte. I sum har vi en høy faglig kompetanse. Mange av de nye sykepleierne våre har kompetanse fra en eller flere sykehusposter og kommunen. Vi har også flere sykepleiere med spesialutdanning. Psykiatri, akuttsykepleier, geriatrisk vurderingskompetanse, jordmor og helsesøster. Sammen utgjør vi en gruppe med allsidig kompetanse som vi har svært god nytte av når vi gjør våre prioriteringer både på telefon og ved innskriving.

Hva er de største utfordringene?

Vi har utfordringer rundt å møte et stadig mer krevende publikum på en god og forsvarlig måte. Det er ofte lettere å be pasienter som presser på og krever legetilsyn å komme til legevakt enn å avvise dem. Dette til tross for at det faglig sett ikke er behov for legetilsyn. I den andre enden fører dette til lengre ventetid for de som faktisk trenger legehjelp nå. Det siste året har det vært større pågang på telefon og det ser ut til å vedvare. Vi prøver å tilpasse oss den økte pågangen og må se på løsninger som gjør at de som sitter på telefonsentralen får nødvendige pauser.
Vi har tre ICCS’er. I mars 2020 hadde vi ekstrem pågang. Dette var grunnen til at vi som en av flere store legevakter  fikk  levert en midlertidig operatørplass. Den kom midlertidig noe sent, og hadde ikke lydlogg. Det ble heller ikke kjøpt inn ny ICCS med alle rettigheter i vinter.
Vi har så vidt satt i gang et prosjekt med nødnettssentralen på arbeidsbelastning, arbeids/ergonomimiljø, tekniske innretninger som bilder i mobiltelefon. I dette prosjektet er også bemanning, opplæring og rutiner en vesentlig del.

Noen ord om bemanning?

Vi er tre sykepleiere på dagvakts, seks på kveldsvakt og tre på natt. Vi har tre fullverdige telefonoperatør plasser. I ordinær drift er vi bemannet til to operatørplasser. Den tredje er plassert på pauserommet da det er for stor fysisk avstand mellom telefonsentral og innskriving/lab. Den brukes kun av nattevaktene. Ved svært stor pågang på telefon men lite fysisk pasienttilstrømming brukes den tredje operatørplassen også på kveld og i helg.

Noen ord om opplæring?

Vi har et kurs på ca 4-5 timer timer hvor en MTS instruktør gå igjennom teori og caser for nyansatte. Vi har hatt forespørsel om MTS instruktøropplæring  siden oktober 2020, men pga korona er første kurs i uke 25.Etter det har nyansatte medlytt i sitt opplæringsprogram hos oss. Ansatte kan få flere vakter med medlytt hvis de ikke føler seg trygge i rollen eller at arbeidsgiver forstår det er tidlig. Fra høsten 2021 skal MTS instruktørene starte med veiledning av de ansatte som sitter på nødnett. Alle nyansatte har et internt nødnettkurs. I uke 22 hadde vi et oppfriskningskurs for alle som bruker nødnett.

Hvordan fungerer samhandling med AMK/LVS?

Vi har en god samhandling med AMK men det er alltid forbedringspotensialet. Det er et par rutiner som vi på legevakt gjerne skulle hatt annerledes. Den ene er at både AMK og ambulansetjenesten ringer og melder pasient som skal til legevakt. I en travel hverdag er det en telefon for mye. Den andre rutinen er at AMK setter over de pasienten AMK ikke rykker ut til, til legevakten. AMK ringer på rødt nummer og det er forventninger om at vi skal svare de uavhengig av de samtalene operatøren hos oss sitter i. Dette gir et økt stressnivå hos oss.
Vi har samtrening med ambulansetjenesten en gang i uka for blant annet å bedre forståelsen av hverandres arbeidsoppgaver men også for å trene på å snakke samme fagspråk. Vi trener da på et case med levende markør.
Ambulansetjenesten holder til i nabobygget. Tjenesteleder for legevakt/ØHD , teamsykepleier, leder for ambulansevakta og fagrådgiver AMK har samhandlingsmøter med disse  ca hver 6 uke. Dette er nytt og har kun hatt siden januar 2021.
Et viktig tema på våre møter er avvikshåndtering.
Det er også egne møter med lederne i AMK og legevakt ved drift av vårt fellesprosjekt – legevaktsbilen.

Hvordan fungerer samarbeid med psykiatri/politi/andre?

Dette fungerer også godt. Det er også her alltid rom for forbedring. Når det gjelder psykiatri hvor det ikke er soleklart at pasienten må legges inn, må lege koble på AAT (akutt ambulant team) som kommer for en vurdering av pasienten før evt innleggelse. Dette gjør at pasientene blir hos oss over litt tid. På travle dager har vi ikke en sykepleieressurs som kan sitte sammen med pasienten noe som gjør situasjonen sårbar. Vi har også samtidsutfordringer når politiet kommer med pasienter. Det hender at politi må rykke ut på et annet oppdrag og overlater utagerende pasienter til legevakten. Vi har hatt et par uheldige situasjoner på grunn av dette.

Tjenesteleder sitter i et samhandlingsutvalg hvor også politi og psykiatri er representert. Her løftes viktige samhandlingsutfordringer opp.

Har dere noen prosedyrer eller annet som dere er fornøyd med og vil dele?

Vi har tatt i bruk en mobil app som heter trlv.konsensum.no. Her ligges alt av rutiner og «hvordan gjøre….» inn. Systemet gjør det lett for de ansatte å søke etter rutiner.
De ansatte får melding på privat og kommunal epost om alle nye rutiner.

Noe dere har lyst til å si til resten av nødmeldetjenesten i Norge?

Det har vært nyttig med de timeslange webkursene KOKOM  har.

 496 total views,  2 views today