Ekspert bønnfaller befolkningen på Verdens hjerte- og lungeredningsdag
En ny landsomfattende undersøkelse viser at 60 prosent ikke er sikre på om de ville klart å bruke en hjertestarter korrekt hvis de skulle redde en person med hjertestans. – 7 av 10 frykter å skade pasienten hvis de gjør noe galt. Det har de ingen grunn til. Absolutt alle klarer å bruke hjertestarter med veiledning fra 113, sier overlege Conrad A. Bjørshol ved Stavanger Universitetssykehus.
I 2020 fikk 4200 nordmenn hjertestans utenfor sykehus. Daglig rammes 11 personer, men bare 1-2 overlever. Halvparten kan imidlertid overleve hjertestans hvis de får støt innen tre minutter.
– Ikke bli livredd, bli en livredder
Det finnes tusenvis av hjertestartere på arbeidsplasser, treningssentre, butikker og på offentlige steder. Tallene fra undersøkelsen tyder imidlertid på at mange ville nølt med å bruke dem.
– Jeg forstår godt det er skremmende å havne i en situasjon der du uten forvarsel må bidra til å redde livet til en fremmed person. Men jeg har en sterk oppfordring til befolkningen.
Du må ikke bli redd, du har et stort og profesjonelt system med flinke folk som står klare til å hjelpe deg, sier Bjørshol.
Veldig enkelt å bruke en hjertestarter
Selv om Norge har en akuttmedisinsk beredskap i verdensklasse, utgjør bruk av hjertestarter eller hjerte- lungeredning ofte forskjellen på liv og død.
– Man må ikke være ekspert for å redde et liv. Alle kan redde et liv. Ring 113 som det aller første du gjør hvis du finner en bevisstløs person. Da guider AMK deg samtidig som de sender ambulanse.
Hjelp 113-appen viser deg hvor nærmeste hjertestarter er. Disse er enkle å bruke, er stemmestyrte og gir beskjed om hva du skal gjøre. Fest elektrodene til pasientens brystkasse så analyserer hjertestarteren selv om den må gi støt.
Du kan ikke gjøre noe galt, sier Bjørshol.
Funn avdekker kunnskapsbehov
Den landsrepresentative undersøkelsen med 1000 respondenter utført av NorStat på vegne av Gjensidigestiftelsen tidlig i oktober, viser et potensial når det gjelder å trygge og informere befolkningen innen hjerte- lungeredning og bruk av hjertestartere.
Resultatene viser bl.a. at:
- 6 av 10 sier at de selv ville ytt førstehjelp på en korrekt måte ved hjertestans.
- Samtidig sier 3 av 4 at de ikke ville tatt i bruk hjertestarter selv om det fantes i umiddelbar nærhet.
- 8 av 10 følger ikke hovedregelen om å ringe 113 som det aller første man gjør hvis pasienten er bevisstløs.
– Undersøkelsen viser at bare 1 av 4 ville brukt en hjertestarter ved hjertestans. Da risikerer vi at liv går tapt helt unødvendig, og mye av arbeidet med å plassere ut og registrere tusenvis av hjertestartere kan i utgangspunktet synes bortkastet, sier Bjørshol som også er fagrådsleder i den nasjonale førstehjelpsdugnaden «Sammen redder vi liv».
Pandemien har ikke skremt nordmenn fra å yte førstehjelp
Gledelig nok viser resultatene samtidig at vi under og etter covid-pandemien ikke har blitt bekymret for å yte førstehjelp. 9 av 10 sier de ikke har blitt mer engstelig for å gjøre det. Det gjenspeiler seg også i tallene fra Norsk hjertestansregister for fjoråret.
– I 2020 startet noen HLR før ambulansen ankom i 86 prosent av hjertestanstilfellene. Dette er en høyere andel enn i noen andre hjertestansregistre i verden, sier leder av Norsk hjertestans-register Ingvild Tjelmeland ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS).
– 18 personer ble gjenopplivet med hjertestarter før ambulansen kom til pasienten i fjor, ifølge tallene fra Norsk hjertestansregister. Dette tallet er det mulig å øke. I Norge kan vi bli bedre til å få hjertestarterne til å komme til pasientene. Det er viktig å formidle til befolkningen at det er trygt og enkelt å bruke en hjertestarter, sier professor og overlege i anestesi Jo Kramer-Johansen ved legeambulansen i Oslo og NAKOS.
For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:
Conrad A. Bjørshol, avd. overlege anestesi ved Stavanger Universitetssykehus. Mobil: 997 33 818.
Ingvild Tjelmeland, leder av Norsk hjertestansregister ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), tlf. 23 02 72 38.
Professor Jo Kramer Johansen ved NAKOS. Mobil: 975 39 429.
