Norge er det første landet i verden som nå tilbyr oppfølging av førstehjelpere i regi av det offentlige.
Det å havne i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse, særlig for lekfolk som ikke har helsefaglig bakgrunn.
Førstehjelpere får derfor nå tilbud om oppfølgingssamtale av erfarent helsepersonell.
Foto: Svein Lunde,SUS.
Driftes av RAKOS
Tilbudet startet opp i november 2020, og er foreløpig innenfor Helse Stavanger sitt opptaksområde. Målet er likevel at tilbudet så snart som mulig skal utvides til hele Helse Vest og deretter til resten av landet. Tilbudet driftes av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) og samarbeider med dugnaden «Sammen redder vi liv» og Helsedirektoratet. RAKOS arbeider med å utvikle, forene og spre kompetanse for en bedre akuttmedisinsk tjeneste i Helse Vest og er tilknyttet til Helse Stavanger.
Tøft å være førstehjelper
Det anslås at omtrent 6000 personer i Norge utfører hjerte- og lungeredning (HLR) eller ringer 113 ved hjertestans hvert år. Det å utføre HLR kan være en tøff påkjenning. Når ambulansen har kjørt kan førstehjelpere ofte stå igjen med mange tanker og spørsmål. En slik hendelse kan prege førstehjelperen i lang tid etterpå. Mange sliter med skyldfølelse fordi de tror de har gitt utilstrekkelig HLR, og mange er urolige for hvordan det gikk med pasienten uten mulighet for å innhente informasjon. De kan også oppleve søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer. Dette ble påvist i en studie utført ved Helse Stavanger av Mathiesen og Bjørshol et al. Etter å ha deltatt i en hjertestanshendelse har det frem til nå ikke vært noen steder førstehjelperen kan henvende seg for å få hjelp til å bearbeide opplevelsen. Dette gjør vi nå noe med.
Foto: Svein Lunde,SUS.
Om tilbudet
Oppfølging tilbys personer som har vært til stede eller ytt førstehjelp til en bevistløs person. Dette vil da ofte være hjertestanshendelser, men også alvorlige ulykker. Tilbudet gis til både lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere.
Tilbudet består av en samtale med erfarent helsepersonell. Dette vil på mange måter tilsvare en debriefing slik som helsepersonell deltar i regelmessig. I utgangspunktet vil det ikke gis noen informasjon om konkret hendelse eller konkret pasient. Eventuelle medisinske og tekniske spørsmål fra førstehjelperen vil derfor besvares på et generelt grunnlag. Unntaket er informasjon om pasienten har overlevd eller ikke. Dette krever imidlertid innhenting av samtykke fra pasienten eller pasientens pårørende. Hvis det er behov vil det også informeres om smittetesting. I tillegg vil det innhentes tilbakemeldinger fra førstehjelperen om deres opplevelse av det å utføre førstehjelp og deres opplevelse av de prehospitale tjenestene.
Videre oppfølging
De aller fleste førstehjelpere behøver sannsynligvis ikke videre oppfølging etter en slik gjennomgang som dette tilbudet legger opp til. Dersom noen førstehjelpere viser tegn til sykdom som følge av hendelsen (angst, depresjon, selvmordstanker e.l.) vil de henvises til det øvrige behandlingsapparatet for diagnose og behandling.
Forskning
Det vil også gjøres forskning på førstehjelpere som deltar i oppfølgingstilbudet. Forskningen vil prøve å avdekke hvor stort behov det er for dette tilbudet og hvilken effekt tilbudet har på førstehjelperen.
Mer informasjon om det nye tilbudet: Førstehjelpere – Helse Stavanger (helse-stavanger.no)
Mer informasjon for helsepersonell: Oppfølging førstehjelpere – Helse Stavanger (helse-stavanger.no)
Nyhetssak på sus.no: Først i verden å tilby oppfølging av førstehjelpere – Helse Stavanger (helse-stavanger.no)
Nyhetssak i Stavanger Aftenblad (krever abonnement): Roar var på vei hjem. Plutselig sto han med en livløs person i hendene. Etterpå var han alene (aftenbladet.no)
Nyhetssak på NRK Rogaland.no: Stavanger Universitetssjukehus først ute med tilbud om oppfølging av førstehjelpere – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio
