Astrid Harring og kollegaer har skrevet artikkel om gjenoppliving av pasienter med «HLR minus»-status. Dette er et veldig relevant tema for AMK og LVS, og forfatterne argumenterer for å bruke Kjernejournal for å sikre at informasjon om HLR-status når ut til medisinsk nødmeldetjeneste. Harring har oppsummert artikkelen slik for KoKom:
Når ambulansepersonell rykker ut på hjertestans, oppdages det av og til at pasienten har en forhåndsbeslutning om at de ikke skal gjenopplives («HLR minus»). Internasjonale studier har funnet at 16–29 % av pasienter som får hjerte- og lungeredning (HLR) på helse- og omsorgsinstitusjoner, viser seg å ha dokumentert HLR minus. Slike hendelser oppleves belastende for personell og pårørende, og uetisk på vegne av pasienten.
Vi ønsket å undersøke dette i Norge og hentet data fra Norsk hjertestansregister. Vi inkluderte alle pasienter over 60 år som fikk hjertestans hjemme eller på helse- og omsorgsinstitusjon i perioden 2015 til og med 2019. Vi undersøkte årsaken til at ambulansen ikke startet gjenopplivning, eller at gjenopplivning ble avsluttet.
198 av 8407 pasienter som ble forsøkt gjenopplivet, viste seg etter hvert å ha HLR minus. Likevel hadde de fått HLR av tilstedeværende og/eller ambulansepersonell. To tredjedeler (133) av disse hendelsene skjedde på helse- og omsorgsinstitusjoner.
Årsaken til at det besluttes HLR minus kan være pasientens preferanser alene eller i kombinasjon med en tverrfaglig vurdering av total sykelighet og forventet nytte av behandlingen. Manglende tilgang til denne informasjonen kan føre til gjenopplivningsforsøk som strider mot pasientens uttrykte ønsker og beste medisinske praksis. Kjernejournalen har egne felt for å dokumentere viktig informasjon om tilstander og behandling, inkludert HLR minus. Kjernejournal er tilgjengelig for helsepersonell i AMK og legevakt uavhengig av tilganger til andre journalsystemer. Vi anbefaler at HLR minus dokumenteres i kjernejournal.»
