Sekundærtraumatisering – hvem hjelper hjelperen?

Tekst: Vibeke Realfsen

I nødmeldetjenesten eksponeres de ansatte for ekstreme inntrykk og påkjenninger daglig.
Begrepet sekundærtraumatisering brukes innen flere fagfelt.

European emergency number assosiation (EENA) hadde oppe temaet “Wellness of call-takers and dispatchers” på årets konferanse I Riga. I innlegg fra Australia, Storbritannia og Østerrike vektlegges viktigheten av operatørenes psykiske og fysiske helse for å kunne stå i et tøft yrke over tid.

Innlegget kan sees i sin helhet her: EENA2019 – Wellness of call-takers and dispatchers

«Også hjelperne kan bli traumatisert» er en oversiktlig artikkel om temaet hentet fra tidsskriftet Sykepleien

«Helsepersonell er ofte utsatt for utbrenthet og sekundærtraumatisering. Ulike tiltak kan forebygge slike tilstander, som et trygt arbeidsmiljø, kollegastøtte, god ledelse og veiledning. Det er også viktig å ivareta seg selv.»

Fokus på hvordan ansatte i nødmeldetjenesten påvirkes og hva som bør gjøres for å forebygge sekundærtraumatisering og utbrenthet er et viktig område som KoKom ønsker å se nærmere på i tiden som kommer.