Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunika-sjonsberedskap (KoKom) skal bidra til å utvikle og sikre høy kompetanse og likeverdig kvalitet i den medisinske nødmelde-tjenesten i hele landet, uavhengig av geografi og rolle i helse-tjenestene.

5. utgave av KoKom Håndboka kan bestilles her.

Pilot på kurs, modul 3 i trafikkoperatørstudiet er vellykket gjennomført

By |november 26th, 2015|

KoKom har på oppdrag for Vegdirektoratet og VTS Øst utviklet en kursmodul i trafikkoperatørstudiet.

Modulen er kalt «Førstehjelp, mottak av nødmelding og stressmestring».

Varighet: 3 dager.
Deltakere per kurs: 10.

Kort oppsummering av innhold, tema og momenter:

Mottak av nødanrop
– Hva er et nødanrop?
– Kommunikasjon med innringer / «hjelper».
– Veiledning av førstehjelper via telefon.
– Kommunikasjon med AMK.
– Situasjonsavhengig aksjonsplan, mht sikkerhet og vern av liv.
– Innringers akutte stressreaksjon.
– Case-oppgave / rollespill / simulering.

NGF – Norsk Grunnkurs i Førstehjelp
– Varsling til 1-1-3, medisinsk nødtelefon.
– Kjeden som redder liv.
– Vurdering av skadet person.
– Frie luftveier.
– Sideleie.
– Hjerte-lunge-redning (HLR).
– Vurdering av skade og ulykke.
– Sikring av skadested.
– Vurdere indre blødning.
– Satt noe i halsen, fremmedlegeme.
– Akutt hjertesykdom og hjerneslag.
– MC-hjelm, hjelmavtrekk på bevisstløs.
– Førstehjelp i det daglige; brann-/etseskader, ytre blødninger/sår, brudd.
– Praktiske øvelser.

DHLR – Kurs i bruk av halvautomatisk hjertestarter
– Hjerte-lunge-redning med bruk av hjertestarter (DHLR).
– Hjertesykdommer og årsaker til hjertestans.
– «Sjokkbare» versus «ikke-sjokkbare» hjerterytmer.

Førstehjelp: Trafikkskader
– Høyenergiskader.
– Multi-traume.
– Brannskader.
– Hypotermi (generell nedkjøling).
– Andre skader som kan skje på og ved vei.

Stressmestring
– Hva er stress?
– «Fight og flight».
– Fysisk og psykisk reaksjon.
– Faresignaler.
– Mestringsstrategier.
– Eksempler fra virkeligheten.
– Kollegastøtte / kameratstøtte.
– Emosjonell førstehjelp.
– Debriefing vs. defusing.
– Eksempler fra virkeligheten.
– Case-oppgave / gruppearbeid / rollespill.

Ovenfornevnte liste er ikke uttømmende.

Foruten nevnte momenter, var der også øvelser via telefon- og dispatchsystem i KoKoms simulator. Kursdeltakerne fikk øve på både å avgi (dvs: være «melder» / innringer) og motta (dvs: være «dispatcher») nødmeldinger.

Bedre akuttmedisinsk behandling før pasientene kommer til sykehus

By |november 20th, 2015|

Norge har svært gode akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Vi skal fortsette og utvikle disse tjenestene. Ambulansetjenesten har en avgjørende rolle i akuttberedskapen. I Nasjonal helse- og sykehusplan legger regjeringen til rette for å styrke ambulansetjenesten.
– Oppgavedeling mellom sykehus og ambulansetjenester må ses i sammenheng. Dersom det gjøres endringer i akuttberedskapen ved sykehus, må det samtidig gjøres en gjennomgang og styrking av bil-, båt- og luftambulansetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Regjeringen vil:

  •  At utredninger av endret oppgavedeling mellom sykehus skal omfatte prehospitale tjenester, og sikre at disse har nødvendig kapasitet og kompetanse
  • At kapasitet og basestruktur for luftambulansetjenesten skal gjennomgås i lys av føringene i Nasjonal helse og sykehusplan og akuttutvalgets rapport
  • At samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner skal bli felles planleggingsverktøy for akuttmedisinske tjenester.
  • Styrke forskning og utviklingsarbeid i akuttmedisin ved å etablere fagnettverk basert på dagens kompetansemiljøer
  • Lage flere nasjonale retningslinjer, veiledere og standarder i akuttmedisin
  • Igangsette nasjonale pilotprosjekter for utdanning i ambulansefag på bachelornivå.

Les mer i planen om Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Planen i sin helhet
Nasjonal helse- og sykehusplan

Kilde: Regjeringen, 19.11.2015
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/nasjonal-helse–og-sykehusplan2/bedre-akuttmedisinsk-behandling-for-pasientene-kommer-til-sykehus/id2462571/

 

Nyhetsbrev fra EU-prosjektet Soteria

By |november 20th, 2015|

Soteria er ett av mange EU-finansierte prosjekt om hvordan sosiale medier kan påvirke nødetatens håndtering av nødsituasjoner. Hovedmålet til flere av prosjektene er å analysere hvordan innbyggere bedre kan formidle informasjon til nødetatene ved hjelp av Smarttelefoner og lignende. I nyhetsbrevet fra Soteria kan du lese hva som skiller Soteria-prosjektet fra de andre. KoKom er partner i Soteria-prosjektet. KoKom tar gjerne imot innspill og kommentarer til temaet «Bruk av sosiale medier i nødsituasjoner». Ring, send e-post eller benytt kontaktskjemaet

Nødnett er nå tatt i bruk av alle prehospitale ressurser i Helse Vest

By |oktober 30th, 2015|

Fra onsdag er helsetjenesten på Vestlandet bruker av nødnett i alle helseforetak, sier regional prosjektleder for nødnett Terje Olav Øen i Helse Vest. Helse Førde og kommunene i Sogn og Fjordane er de siste som nå blir aktive brukere av nødnett.

Et felles radionett for kommune- og spesialisthelsetjenesten gir mulighet for god samhandling mellom legevakttjenesten og våre prehospitale ressurser, og det vil øke pasienttryggheten at vi også kan formidle sensitiv informasjon mellom behandlende helsepersonell. Det nye er også at akuttmottakene ved våre sykehus er tilknyttet nødnett, slik at en kan sikre direkte kommunikasjon mellom ambulanse og mottakende helsepersonell ved sykehusene.

Luftambulansetjenesten til Helse Vest, som har baser i Bergen, Førde og Stavanger, vil nå kunne være på samme talegruppe under aksjon, og dette vil gjøre det enklere å samordne innsatsen også i luften, sier prosjektlederen.

AMK-sentralane er tilknyttet både telefoninettet og radionettet på en slik måte at de kan overta for hverandre. Dette er tenkt videreutviklet når man setter i gang med en felles AMK-sentral, med operatørar på de nåværende fire lokalisasjonene. Målet er å gi robuste tjenester med raskt svar på 113, effektiv varsling og få helseressurser fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten på vei til hendelsen så raskt som mulig.

Både brannvesenet og politiet har tatt i bruk nødnett på Vestlandet, og tidlig november måned vil alle etatene også bruke nødnett for varsling. Det nye nødnettet øker også nødetatene sine muligheter for bedre samvirke og kommunikasjon på vei til og under felles innsats.

Nødnett er imidlertid kun et verktøy, og uten regelmessig, faktisk daglig trening i starten, vil en ikke få til effektiv kommunikasjon. Det er derfor viktig å skape holdninger hos brukerne hvor man trener ofte på mange av funksjonene, slik at alt fungerer når man trenger det.

Samfunnet har store kostnader ved nødnettinvestering og drift, og helseforetakene har gjennomført omfattende opplæring av store personellstyrker. Det blir innsatspersonellet sin oppgave å kunne hente ut gevinstane når akutthendelsene oppstår, avslutter Terje Olav Øen, og ønsker lykke til med bruken.